Tja, når jeg leser artiklene til MET, NRK og The Guardian så får jeg et litt annet inntrykk.
Slik jeg oppfatter situasjonen på Svalbard, så er både daglige, månedlige og årlige variasjoner svært store sammenlignet med andre steder. Ser man langsiktig statistikk som jeg referer til som går helt tilbake til 800-tallet, så fremstår ikke oppvarmingen de siste tiårene som "eksepsjonell".
Forskning har også vist at man har observert sykliske variasjoner med "varme" og "kalde" temperaturregimer på Svalbard, og at vi de siste årene har vært inne i et "varmt" temperaturregime.
Dersom man skal beskrive utviklingen på Svalbard så må dette nevnes, det gjøres konsekvent ikke i de dominerende mediene. Når man overser disse faktiske forholdene, så forstår jeg godt at mange blir skremt over hva som blir fortalt.
Ifølge fagfolkene - først og fremst atmosfærefysikerne - skulle det ikke vært noen oppvarming av verken kloden eller Arktis når de bare tar høyde for slike faktorer som alltid har styrt klimaet på kort og lang sikt, som solinnstråling, skydekke, solflekker, jordaksens helling etc. Det er først når effekten fra økningen i drivhusgasser tas med i beregningene at klimamodellene stemmer med observasjoner. Modellene viser fortsatt rask temperaturøkning i Arktis, forbi nivået for 1000 år siden, og inn i ukjent terreng. Det gir grunn til bekymring.
Vintertemperaturen på Svalbard avhenger av isforholdene, ikke av solforholdene. Is rundt hele øygruppa og ned til 73-74 grader nord i Barentshavet, slik det ofte var før, gir Svalbard et arktiskt vinterklima, dagens isforhold gir Svalbard et maritimt klima. Ifølge fagfolkene skyldes dette økt konsentrasjon av drivhusgasser, ikke naturlige svingninger. Det er sikkert mulig å beregne hva klimaforholdene på Svalbard ville vært de neste 1000 år med en co2 konsentrasjon på 270 ppm, som i førindustriell tid, uten at jeg selv har noe peiling på svaret.
men hvordan forklarer det de "kalde" og "varme" temperaturregimene på Svalbard? Dersom syklusen fortsetter så står vi vel ovenfor en overgang til et "kaldt" temperaturregime de neste tiårene?
Etter det jeg kan se fra havisstatistikken, så har utviklingen stagnert de senere årene som samsvarer med en relativt stabil utvikling i temperaturene på Svalbard siden man så et stegvis hopp på begynnelen av 2000-tallet.
Som jeg skrev i det første innlegget er naturlige, globale og lokale, klimavariasjoner årsaken til skiftet mellom kalde og varme temperaturregimer på Svalbard opp gjennom historien. Dette er variasjoner i solinnstråling, skydekke etc. etc. Svalbards geografiske plassering gjør øygruppa ekstra følsom for disse naturlige svingningene - selv små variasjoner gjør store utslag på isdekket rundt Svalbard, og dermed på temperaturen, og særlig om vinteren og våren. Dette betyr også at naturlige svingninger godt kan maskere en trendmessig reduksjon i isproduksjonen rundt Svalbard, slik at isdekket kanskje til og med kan øke litt de nærmeste årene - før det igjen blir en nedgang. Temperaturen i vinterhalvåret følger etter..
Det er kanskje ikke så mye nåværende temperaturen ved Svalbard som bekymrer, men hva den kan komme til å bli.
Tja, når jeg leser artiklene til MET, NRK og The Guardian så får jeg et litt annet inntrykk.
Slik jeg oppfatter situasjonen på Svalbard, så er både daglige, månedlige og årlige variasjoner svært store sammenlignet med andre steder. Ser man langsiktig statistikk som jeg referer til som går helt tilbake til 800-tallet, så fremstår ikke oppvarmingen de siste tiårene som "eksepsjonell".
Forskning har også vist at man har observert sykliske variasjoner med "varme" og "kalde" temperaturregimer på Svalbard, og at vi de siste årene har vært inne i et "varmt" temperaturregime.
Dersom man skal beskrive utviklingen på Svalbard så må dette nevnes, det gjøres konsekvent ikke i de dominerende mediene. Når man overser disse faktiske forholdene, så forstår jeg godt at mange blir skremt over hva som blir fortalt.
Ifølge fagfolkene - først og fremst atmosfærefysikerne - skulle det ikke vært noen oppvarming av verken kloden eller Arktis når de bare tar høyde for slike faktorer som alltid har styrt klimaet på kort og lang sikt, som solinnstråling, skydekke, solflekker, jordaksens helling etc. Det er først når effekten fra økningen i drivhusgasser tas med i beregningene at klimamodellene stemmer med observasjoner. Modellene viser fortsatt rask temperaturøkning i Arktis, forbi nivået for 1000 år siden, og inn i ukjent terreng. Det gir grunn til bekymring.
Har atmosfærefysikere konkludert om årsakene til utviklingen i vintertemperaturene i mørketiden på Svalbard?
Er det klimagasser som driver vekslingen mellom de "kalde" og "varme" temperaturregimene?
Ville nedkjølingen man så siden 800-tallet ha fortsatt, eller ville temperaturene på Svalbard stabilisert seg for første gang tiden 800-tallet..?
Vintertemperaturen på Svalbard avhenger av isforholdene, ikke av solforholdene. Is rundt hele øygruppa og ned til 73-74 grader nord i Barentshavet, slik det ofte var før, gir Svalbard et arktiskt vinterklima, dagens isforhold gir Svalbard et maritimt klima. Ifølge fagfolkene skyldes dette økt konsentrasjon av drivhusgasser, ikke naturlige svingninger. Det er sikkert mulig å beregne hva klimaforholdene på Svalbard ville vært de neste 1000 år med en co2 konsentrasjon på 270 ppm, som i førindustriell tid, uten at jeg selv har noe peiling på svaret.
men hvordan forklarer det de "kalde" og "varme" temperaturregimene på Svalbard? Dersom syklusen fortsetter så står vi vel ovenfor en overgang til et "kaldt" temperaturregime de neste tiårene?
Etter det jeg kan se fra havisstatistikken, så har utviklingen stagnert de senere årene som samsvarer med en relativt stabil utvikling i temperaturene på Svalbard siden man så et stegvis hopp på begynnelen av 2000-tallet.
Som jeg skrev i det første innlegget er naturlige, globale og lokale, klimavariasjoner årsaken til skiftet mellom kalde og varme temperaturregimer på Svalbard opp gjennom historien. Dette er variasjoner i solinnstråling, skydekke etc. etc. Svalbards geografiske plassering gjør øygruppa ekstra følsom for disse naturlige svingningene - selv små variasjoner gjør store utslag på isdekket rundt Svalbard, og dermed på temperaturen, og særlig om vinteren og våren. Dette betyr også at naturlige svingninger godt kan maskere en trendmessig reduksjon i isproduksjonen rundt Svalbard, slik at isdekket kanskje til og med kan øke litt de nærmeste årene - før det igjen blir en nedgang. Temperaturen i vinterhalvåret følger etter..