Fortellingen om styrtregnet
Tidligere publiserte artikler
I 2020 ga Værstat et kritisk blikk på narrativet om styrtregn. NRK hadde en påkostet artikkel med overskrift “det farlege regnet” 19. juli 2020, med imponerende visualiseringer. Men var faktainnholdet like imponerende?
Værstat gjennomgikk artikkelen og konkluderte med at flere forhold i artikkelen var villende.
Verstat.no: Villedende om styrtregn fra NRK
NRK var enig i et forhold og korrigerte artikkelen 6 dager etter Værstat publiserte sin artikkel. Blant annet kritiserte Værstat at NRK brukte skadestatistikk for å gjøre følgende konklusjon: “Samtidig kjem det fleire skred i sommarmånadane”. Følgende ble opplyst av NRK i saken:
Artikkelen er oppdatert 27.07 kl. 13.00 med at statistikken til Norsk Naturskadepool syner at det er rapportert inn fleire skader etter skred i sommarmånadene, ikkje skred.
Som oppfølging til artikkelen skrev Værstat en artikkel som gikk kritisk gjennom forskningen på styrtregn.
Verstat.no: Mangelfull forskning om styrtregn
Hovedkritikken Værstat ga var at forskningen fokuserer på en tidsperiode fra slutten av 1960-tallet til 2010-tallet. Dette er en periode som viser økende sommernedbør. Men dersom man ser statistikk over sommernedbør fra 1900 til 2020, så ser bildet helt annerledes ut (se graf nedenfor).
Det synes ikke som at man reflekterer rundt hvordan statistikken før 1960-tallet kan påvirke konklusjonene man trekker om utviklingen i styrtregn.
Værstat antar at årsaken til at man valgte å se bort fra perioden før er mangelen på statistikk for korttidsnedbør (Førland m.fl. 2015):
De første målestedene med vippepluviometre (norskproduserte PLUMATIC-målere) ble etablert i 1967 og 1968. Noen få stasjoner har vært i drift i mer enn 40 år, men andre stasjoner bare har serier som omfatter noen få år.
Men hvilke andre forhold kan påvirke skadestatistikken fra nedbør?
Værstat viste til Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS) sin sluttrapport fra 2016 kan gi oss et bilde av situasjonen:
Hyppigere ekstremvær, etterslep i vedlikehold kombinert med inngrep i nedbørsfeltene er blant hovedårsakene til flom- og skredrelaterte skader på infrastruktur og bygninger.
Har vi tatt alvorlig hvilken risiko manglende vedlikehold av infrastruktur, og inngrep i naturen har hatt de senere år?
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94 / kontonummer 9230.23.35003, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Du peker på et helt sentralt problem. Det er ikke nedbøren som er problemet, men infrastrukturen.
Vi bor i et hus bygget i 1918. Vi bor i et område som kan ha mye nedbør både sommer og vinter med store mengder snø om vinteren. Huset står fortsatt like bra nå. Da vi flyttet inn, satte vi inn nye vinduer da de gamle hadde råtnet pga dårlig vedlikehold. slik var det med flere deler av huset: der det ikke var vedlikeholdt, hadde råten begynt. Vi fikset alt sammen og huset har vært tørt, trygt og godt i over tredve år.
Hus og infrastruktur som blir vedlikeholdt, holder i flere hundre år. Offentlige bygg råtner gjerne etter få år da politikere av en mystisk grunn ikke betaler for vedlikehold.
En annen sak er geografisk plassering. I gamle dager bygde ikke folk på leire (Gjerdrum). Folk bygget heller ikke langs bredden på elver eller innsjøer. Man sørget alltid for at huset sto over den verste flommen. Det ser man tydelig på bilder fra flomområder. De fleste hus som ligger under vann, er bygget stort sett etter 1960. Gamle hus ligger gjerne tørt på koller.
Det er en grunn til at NVE opererer med 100 års flom og 400 års flom. De kommer sjelden og er et tegn på at regnvær endrer seg over tid.
Glad for at du bringer opp disse sakene. Norske journalister er ikke ordentlige journalister. Da hadde de funnet ut det du skriver uten å måtte bli dyttet i baken.
Takk for at du holder den skattefinansierte statskanalen i ørene.