Veldig bra at det settes søkelyset på det bevisste valget av startpunkt for å illustrere oppvarming. Men jeg lurer på om du kan ha en skrivefeil her. I setning 2 heter det "Saken gjelder en ny studie som har analysert temperaturdata, og har valgt 1979 som startpunkt." Men i de to siste setningene brukes 1971 som startpunkt for grafen:
"Værstat har skrevet om Arktis-statistikken tidligere og bruken av selektiv starttidspunkt. Arktis råd skjulte data før 1971 og en av begrunnelsene var følgende:"
Bra du følger med, og setter stor pris på slike påpekninger! Men i dette tilfellet er det ikke en skrivefeil. Saken jeg kommenterer gjelder en ny studie som ble omtalt i en rekke mediesaker (NTB-sirkulert tekst) rundt 11. august. Studien de sakene gjelder har valgt å se bort fra data før 1979.
Jeg lenket til saker jeg skrev på verstat.no i mai 2021 som omhandlet hvordan Arktis råd så bort fra data før 1971 og unnlot å informere om det tydelig til offentligheten. Sakene beskriver det samme problemet - at man ser bort fra store deler av datasett som gir et mer nyansert bilde.
Siden jeg jobber med dette kun på kveldstid, så var det for å unngå å bruke tid på helt nye saker som beskriver det samme problemstillingen. Jeg må gjøre en god del vanskelige avveininger på grunn av lite tid og ressurser - og mye jeg kunne skrevet om..
Figuren viser vel først og fremst at Arktis både varmes opp raskere og avkjøles raskere enn global temperatur, uavhengig av årsaken til temperaturendringene. Ifølge fagfolk er global temperaturøkningen de siste tiårene i hovedsak forårsaket av økt mengde drivhusgasser i atmosfæren, og siden denne effekten ventes å bli ytterligere forsterket framover, er det vel egentlig mest relevant og vise utviklingen fra tida hvor effekten av økt mengde drivhusgasser ble synlig for alvor.
Så utviklingen før 1979 mener du ikke er relevant for å forstå hvordan temperaturutviklingen har vært i arktis? Temperaturen steg betydelig raskere enn globalt gjennomsnitt i perioden 1900 til 1940, for så å reduseres betydelig raskere frem til 70-tallet.
Man tar da bunnpunktet i nedkjølingsperioden 1940-1980 og bruker det som startpunkt for å vurdere utviklingen frem til nåtid.
Dette valget, og effekten ved å velge et slikt bunnpunkt burde iallefall beskrives tydelig og kommuniseres tydelig ut når studien omtales.
Forskning som har sett på utviklingen i Svalbard har pekt på at det er "varme" og "kalde" temperaturregimer, og at vi er inne i et "varmt" regime. Det antyder at det kan være sykliske mekansimer.
Det kan vi være at man ville sett noe lignende for hele Arktis dersom man analysert hele perioden 1900 til nåtid?
Jeg vil iallefall si at analysen burde tatt hensyn til all data man har for Arktis.
Som vi har vært inne på tidligere kan sykliske årsaker ha betydning, og at den sykliske delen nå drar i retning av lavere temperatur på Svalbard. Men årets sommer, med tilsvarende lav isutbredelse, tyder jo ikke akkurat på dette. Det er vel fare for at det sykliske elementet drukner fullstendig i forhold til virkningene fra stadig sterkere drivhuseffekt. Men siste ordet er nok ikke sagt ennå om dette ennå. Fortsatt kan man være spent på temperaturutviklingen på Svalbard i årene framover.
Slik jeg oppfatter utvikling på Svalbard i år, så lå isforholdene rundt snittet de senere år eller høyere. Det var en periode i sommer hvor isforholdene ble redusert betydelig på relativt kortid, men isforholdene for Arktis som helher ligger relativt høyt fortsatt sett mot de siste 10-15 årene.
Temperaturene på Svalbard i vintermånedene i år lå ikke spesielt høyt, og det er vintertemperaturene som er steget mest de siste tiårene.
Utviklingen før 1979 er relevant for å forstå forskjellen i global temperaturutviklingen og utviklingen i Arktis, enten det blir varmere eller kaldere. Med denne kunnskapen kan en estimere utviklingen i Arktis ved ulike scenarier for framtidig global temperaturutvikling.
Veldig bra at det settes søkelyset på det bevisste valget av startpunkt for å illustrere oppvarming. Men jeg lurer på om du kan ha en skrivefeil her. I setning 2 heter det "Saken gjelder en ny studie som har analysert temperaturdata, og har valgt 1979 som startpunkt." Men i de to siste setningene brukes 1971 som startpunkt for grafen:
"Værstat har skrevet om Arktis-statistikken tidligere og bruken av selektiv starttidspunkt. Arktis råd skjulte data før 1971 og en av begrunnelsene var følgende:"
Hva er korrekt?
Bra du følger med, og setter stor pris på slike påpekninger! Men i dette tilfellet er det ikke en skrivefeil. Saken jeg kommenterer gjelder en ny studie som ble omtalt i en rekke mediesaker (NTB-sirkulert tekst) rundt 11. august. Studien de sakene gjelder har valgt å se bort fra data før 1979.
Jeg lenket til saker jeg skrev på verstat.no i mai 2021 som omhandlet hvordan Arktis råd så bort fra data før 1971 og unnlot å informere om det tydelig til offentligheten. Sakene beskriver det samme problemet - at man ser bort fra store deler av datasett som gir et mer nyansert bilde.
Siden jeg jobber med dette kun på kveldstid, så var det for å unngå å bruke tid på helt nye saker som beskriver det samme problemstillingen. Jeg må gjøre en god del vanskelige avveininger på grunn av lite tid og ressurser - og mye jeg kunne skrevet om..
Figuren viser vel først og fremst at Arktis både varmes opp raskere og avkjøles raskere enn global temperatur, uavhengig av årsaken til temperaturendringene. Ifølge fagfolk er global temperaturøkningen de siste tiårene i hovedsak forårsaket av økt mengde drivhusgasser i atmosfæren, og siden denne effekten ventes å bli ytterligere forsterket framover, er det vel egentlig mest relevant og vise utviklingen fra tida hvor effekten av økt mengde drivhusgasser ble synlig for alvor.
Så utviklingen før 1979 mener du ikke er relevant for å forstå hvordan temperaturutviklingen har vært i arktis? Temperaturen steg betydelig raskere enn globalt gjennomsnitt i perioden 1900 til 1940, for så å reduseres betydelig raskere frem til 70-tallet.
Man tar da bunnpunktet i nedkjølingsperioden 1940-1980 og bruker det som startpunkt for å vurdere utviklingen frem til nåtid.
Dette valget, og effekten ved å velge et slikt bunnpunkt burde iallefall beskrives tydelig og kommuniseres tydelig ut når studien omtales.
Forskning som har sett på utviklingen i Svalbard har pekt på at det er "varme" og "kalde" temperaturregimer, og at vi er inne i et "varmt" regime. Det antyder at det kan være sykliske mekansimer.
Det kan vi være at man ville sett noe lignende for hele Arktis dersom man analysert hele perioden 1900 til nåtid?
Jeg vil iallefall si at analysen burde tatt hensyn til all data man har for Arktis.
Som vi har vært inne på tidligere kan sykliske årsaker ha betydning, og at den sykliske delen nå drar i retning av lavere temperatur på Svalbard. Men årets sommer, med tilsvarende lav isutbredelse, tyder jo ikke akkurat på dette. Det er vel fare for at det sykliske elementet drukner fullstendig i forhold til virkningene fra stadig sterkere drivhuseffekt. Men siste ordet er nok ikke sagt ennå om dette ennå. Fortsatt kan man være spent på temperaturutviklingen på Svalbard i årene framover.
Slik jeg oppfatter utvikling på Svalbard i år, så lå isforholdene rundt snittet de senere år eller høyere. Det var en periode i sommer hvor isforholdene ble redusert betydelig på relativt kortid, men isforholdene for Arktis som helher ligger relativt høyt fortsatt sett mot de siste 10-15 årene.
Temperaturene på Svalbard i vintermånedene i år lå ikke spesielt høyt, og det er vintertemperaturene som er steget mest de siste tiårene.
Utviklingen før 1979 er relevant for å forstå forskjellen i global temperaturutviklingen og utviklingen i Arktis, enten det blir varmere eller kaldere. Med denne kunnskapen kan en estimere utviklingen i Arktis ved ulike scenarier for framtidig global temperaturutvikling.