Vulkanutbrudd i 2022 har økt vanndampkonsentrasjonen med 15% globalt i øvre atmosfære
Kan ha bidratt til økte temperaturer globalt i 2023
I sommer er det vært stort fokus på en rekke oppsiktvekkende statistikker, fra høyeste døgn- og månedsestimater for globale temperaturer, til hetebølger, til lavt havisnivå i Antarktis, til høye havtemperaturer i Nord-Altanteren.
Det er stort fokus på årsakssammenhenger fra menneskelige utslipp av klimagasser og El-Nino.
Men er det også et annet fenomen som kan ha bidratt til økte temperaturer?
Et stort vulkanutbrudd i 2022 ser ut til å ha bidratt til økte temperaturer i 2023. Normalt sett så bidrar vulkanutbrudd til lavere temperaturer globalt. Men utbruddet i Hunga Tonga-Hunga i Stillehavet var annerledes - en undersjøisk vulkan.
Utbruddet førte til at enorme mengder vann ble ført opp i atmosfæren i en røyksky på hele 57 kilometer.
Det ser ut til at 2023 blir et meget interessant år værmessig.
Les mer i verstat.no:
Vulkanutbrudd i 2022 har økt vanndampkonsentrasjonen med 15% globalt i øvre atmosfære
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94 / kontonummer 9230.23.35003, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.
Vanndamp fra dette, sammen med økt temperatur i vannoverflate i store deler av alle hav, gir jo mer vanndamp, som jo har meget stor drivhuseffekt. Det vil også øke, så lenge overflatetemperaturer er høye.
Det at CO2 har så stor betydning, det er ikke rett. Det ser en jo ved at det er kaldt når det er tørr luft, og mindre kaldt når luften er fuktig. Det er derfor vanndamp som er det som utløser hetebølger, og ikke CO2.
At det da tas avgift fra CO2, verdens viktigste gass, det er ganske tragikomisk. Fortsatt tilsettes 3 ganger luftens innhold av CO2 i drivhus for derved å få 20% økt vekst. Derfor kan jo naturen ta i mot veldig mye mer CO2. Og, det er jo en tung gass, som synker ned i havene, og der gir fotosyntese til all planteplankton, og til planter så langt ned som lyset rekker.