«Tidenes varmeste år» i Tromsø ifølge NRK
Men er årstemperaturene sammenlignbare over tid?
NRK publisert en sak 2. januar om «en rekke varmerekorder flere steder i landet» for 2024 som helhet.
Blant annet blir Tromsø trukket frem med påstand om at de aldri har «opplevd et varmere år», og «hvor det i fjor ble satt ny temperaturrekord».
Klimavakt Lillian Kalve siteres følgende av NRK:
Middeltemperaturen for vår målestasjon i Tromsø endte på 4,8 grader. Dette er den høyeste årsmiddeltemperaturen som er målt på denne stasjonen.
Værstat har publisert statistikk fra denne målestasjonen og har tatt en nærmere kikk på påstanden.
Endring i målerutstyr og metode påvirker målingene
Målestasjonen Vervarslinga i Tromsø har observasjonsdata fra 1868 til dags dato på årsbasis.
En utfordring med slike lange temperaturserier er at forholdene ved målestasjonen eller utstyret som brukes for å måle temperaturene kan endres over tid. Dersom det er ikke-klimatiske forhold som påvirker målingene så kan serien bli såkalt inhomogen – det vil si at den ikke er sammenlignbar over tid.
Ifølge World Meteorological Organization (WMO), så kan slike ikke-klimatiske forhold inkludere (fritt oversatt);
skjerming/eksponering;
beregningsmetoder, observasjonstidspunkter og sommertid;
observasjonsenheter og datanøyaktighet;
urbanisering og endringer i arealbruk;
introduksjon av automatiske værstasjoner eller nye typer instrumenter;
kvalitetskontroll og prosedyrer for å gjenopprette data
Videre så forklarer WMO at man «homogeniserer» slike temperaturserier med følgende målsetning:
Målet med homogenisering av klimadata er å justere klimastatistikk, om nødvendig, for å fjerne ikke-klimatiske faktorer slik at de tidsmessige variasjonene i de justerte dataene kun reflekterer variasjonene som skyldes klimaprosesser.
Det er altså et mål å gjøre temperaturserien sammenlignbar, slik at man variasjonene i temperaturer kun reflekterer naturlige klimatiske prosesser.
Dette arbeidet er gjort av MET for målestasjonen i Tromsø, og Værstat har publisert både ikke-justerte observasjonsbaserte årmiddelberegninger, og homogeniserte årsmiddelverdier.
I denne visningen ser vi at det er gjort justeringer i denne temperaturserien. Det vil si at forskerne har funnet ikke-klimatiske forhold som de har justert.
For 1938 er estimert årsmiddeltemperatur oppjustert fra 4,5 grader til 4,8 grader – altså tilsvarende verdi som i 2024.
Automatisering av målestasjonen har ført til ikke-naturlig oppvarming
Rapporten som forskerne har publisert gir svar på hva som er årsaken til justeringen som er gjort i den homogeniserte temperaturserien for Vervarslinga:
Her oppgir forskerne at det ble identifisert et ikke-klimatisk brudd i Vervarslinga i 2003 som sammenfalt med overgang fra manuelle målinger til automatisering.
Automatisering av målestasjon er, som vi kan lese fra WMO, en vanlig årsak til inhomogenitet.
I dette tilfellet utgjør denne overgangen at årsmiddeltemperaturer beregnet på observasjoner etter 2003 er omlag 0,3 grader høyere enn beregningene som er gjort før 2003.
MET forholder seg til den «faktiske målte temperaturen»
Værstat tok kontakt med NRK og MET om forholdene som ikke opplyses om i NRK-saken.
Klimaforsker Elin Lundstad svarer Værstat (noe forkortet):
Vedr. spørsmålet ditt så mener jeg at det er mest naturlig å bruke den faktiske målte temperaturen. Homogenisering brukes mest til trender og se de lange linjene. For 2024 og 1938 er vi ute etter en spesiell temperatur som er «ekstrem» og da må den beholdes og ikke dynkes ned i statistikk.
(…) Homogenisert er midling. Vi bruker det rett og slett til to forskjellige ting i forskningen. Men i dette tilfelle blir det best å bruke den faktisk målte temperaturen. Det blir mest riktig!
(…)
Hadde det vært opp til meg ville jeg har rehomogenisert Tromsø for 1938. Programmene for slikt blir bare bedre og bedre..
Om jeg forstår klimaforskeren riktig, så kan vi se bort fra inhomogeniteter dersom man vurderer temperaturekstremer i slike lange temperaturserier. Det vil da si at forhold som urbanisering, endring i beregningsmetoder, arealbruk, måleutstyr, automatisering ikke er relevante når man vurderer ekstremer.
Dette er vanskelig å forstå, og Værstat stilte spørsmål ved svaret. Hans Olav Hygen svarte ved å sende ved et skriv som forklarer MET sitt syn på problemstillingen. Følgende er relevant for spørsmålet:
Svakheten med all homogenisering er at det legges til en kompleksitet i datasettet, noe som innfører ekstra usikkerheter. Stort sett vil en homogenisering bedre representere en trend enn nøyaktig gjengi det enkelte året.
Skal en studere ekstremer og rekorder er stasjonsdata bedre da de bedre
representerer været på observasjonstidspunktet.
Værstat forstår fortsatt ikke fra svaret at man kan se bort fra identifiserte ikke-klimatiske påvirkninger på stasjonen når man skal vurdere hvilket år som har høyest beregnet årsmiddeltemperatur. MET har ikke gitt ytterligere svar.
En ting er sikkert – det er ikke opplyst om en vesentlig usikkerhet som er knyttet til denne temperaturserien når NRK proklamerte ny årsrekord for Tromsø.
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler?
betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
les om muligheter for regelmessige bidrag.