Meteorologisk institutt holder tilbake informasjon om norske "hetebølger"
Kanskje hetebølger i ordets rette forstand ikke eksisterer i det norske klimaet?
Meteorologisk institutt (MET) publiserte 8. juli en pressemelding om norske hetebølger. Publiseringen sammenfalt med at det ble sendt værmelding om mulig norsk "hetebølge" 7. juli.
I pressemeldingen presenterer MET hetebølgestatistikk for Norge, og gir konkluderende påstander om trend og årsakssammenheng:
De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge som følge av klimaendringene.
På grunn av menneskeskapte klimaendringer, er sannsynligheten for å få hetebølger i Norge nå mye høyere.
Flere steder i Buskerud, Østfold og Akershus opplever dobbelt så mange hetebølger nå som for tretti år siden.
Det gis også en grafikk som viser antall hetebølgehendelser, og man har valgt å se periodene 1961-1990 mot 1991-2020 (de to siste klimanormalene):
Men er det noe MET velger å ikke fortelle oss?
MET ser bort fra data før 1961 - gir stort utslag på langsiktig trend
I analysen MET har gjort så har man valgt å se på perioden 1961 til 2020.
I en artikkel publisert 27. mai 2022 viser MET statistikken for Oslo (Blindern). Denne viser dataen direkte og kan etterprøves.
I denne statistikken så ser vi det samme bildet som MET kommuniserer i pressemeldingen - en positiv trend med økende antall hetebølger etter gitt definisjon.
Men MET har makstemperaturstatistikk fra Oslo Blindern fra 1937, så hva skjer dersom vi ser på det totale datagrunnlaget MET har tilgjengelig?
Værstat har gjort tilsvarende beregninger av "hetebølgehendelser" for perioden 1937 til 2024:
Vi ser at det i perioden 1937 til 1960 var 30 hetebølgehendelser etter gitt definisjon. Dersom vi lager en lineær trend for hele perioden MET har makstemperaturer for Oslo Blindern så gir dette en marginal økende trend (angitt i sort linje).
Dersom vi ser på perioden MET har valgt å se på, så vises et helt annet bilde. En betydelig sterkere positiv trend (angitt i rød linje).
Valget av tidsperiode gir derfor stort utslag på bildet man kan velge å vise.
Det er også viktig å merke seg at enkeltår med ekstremverdier gir stort utslag i trend. Dette gjelder spesielt 1947, 1955, 2009 og 2018.
Dagens definisjon fanger opp perioder med ufarlige temperaturer
Ifølge MET så baserer de fleste meteorologiske myndigheter i europeiske land seg på hetebølger som utgjør en fare, og gir farevarsler. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har gitt en oppfordring om å basere slike farevarsler på konsekvenser.
Fra 1. juni 2022 startet MET en overvåking av hetebølger for å få erfaring med hetebølger i Norge. MET undersøkte også hvilken effekt hete har i det norske samfunnet i samarbeid med helsemyndighetene.
Men dersom vi ser på den varme sommeren i 2018, så er det allerede gjort forskning på helsekonsekvensene av slik varmeperiode i Norge. 2018 ga høyeste antall hetebølgehendelser i perioden vi har statistikk for i Oslo Blindern (1937 til dd.).
Forskningen, publisert i Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen i 2019, fant ingen overdødelighet i perioden med varmt sommervær i 2018.
For Norge totalt var det ikke økt dødelighet blant personer over 75 år og over 85 år sommeren 2018. Ingen av fylkene i Sørøst-Norge skilte seg ut med forhøyet dødelighet for personer over 75 år, bortsett fra Vest-Agder. Tre fylker, deriblant Aust-Agder, hadde noe lavere dødelighet enn forventet.
Det ser derfor ikke ut at definisjonen man benytter for hetebølger i Norge har noen forbindelse med fare som har bidratt overdødelighet.
Hetebølgedefinisjonen i Norge er vært i flyt de siste årene
I perioden etter den varme sommeren i 2018 med et relativt høyt antall hetebølgehendelser, så har MET hatt fokus på fenomenet.
I 2021 så var definisjonen for en norsk hetebølge at makstemperaturen i snitt var 28 grader eller høyere i tre dager sammenhengende.
Denne definisjonen er den samme som ble brukt i Danmark, men en ulempe har vært at definisjonen gir mange utslag, også tidlig om våren når mange ofte opplever temperaturen som varm og deilig ifølge MET.
I 2022 så ble det innført en ny hetebølgedefinisjon, hvor man økte kravet til antall dager til fem dager og tok også minimumstemperaturen med i beregningen (det vil si at nattetemperaturene også måtte være relativt høye). Dette var for å fange opp den totale varmebelastningen.
Denne definisjonen viste seg å være komplisert for MET å kommunisere tydelig. Så fra 2023 innførte MET et prøveprosjekt med en definisjon uten minimumstemperatur. Nå er definisjonen 27 grader eller høyere i fem dager sammenhengende.
Ifølge MET så kan også denne definisjonen endres. Per nå så sendes det ikke ut farevarsler. Statsmeteorolog John Smits forklarer i pressemeldingen:
Vi sender ikke farevarsel om hetebølger enda, men jobber med å kartlegge konsekvenser ved forskjellige temperaturnivåer slik at vi eventuelt kan finjustere kravene til temperatur og varighet, sier Smits.
Kanskje hetebølger i ordets rette forstand ikke eksisterer i det norske klimaet?
Værstat har tidligere skrevet om MET sitt arbeid og kommunikasjon rundt norske "hetebølger":
Uredelig om hetebølger - heteperioder før 1961 ses bort fra (05.07.2021)
"Norsk hetebølge" erklært i Drammen - ny definisjonen et "prøveprosjekt" (16.06.2023)
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler?
betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
les om muligheter for regelmessige bidrag.