Når man har tilgang til svært langsiktig statistikk slik som Uppsalastatistikken (publisert på Værstat) så kan man se viktige historiske begivenheter i et nytt lys. I 2020 skrev Værstat om vinterkrigen, der tyskerne ikke bare møtte uventet militær motstand, men også gjentatte harde kalde vintre.
Vintermiddeltemperaturene i Uppsala hadde ikke vært så lave på hundre år.
Den tyske meteorologen Franz Baur fikk i oppgave å lage langtidsvarsel for invasjonen i Russland 1941. Han mente den beinkalde vinteren 1939/1940 ikke kunne gjenta seg året etter, og viste til langsiktig temperaturstatistikk. Aldri før hadde man registrert to harde vintre etter hverandre.
Han tok feil, og feilen kan ha hatt store konsekvenser for krigens gang.
Hvorfor skjedde dette? Værstat gir en innføring i de spesielle værforholdene som kan gi slike kuldesjokk i Europa - og forholdene minner om værforholdene vi har sett i begynnelsen av mars.
Les mer i verstat.no:
Verstat.no: Kuldesjokket som stoppet nazistene
Jeg har nå pappaperm og har redusert kapasitet til å jobbe med med Værstat i en periode fremover. Det vil derfor bli publisert færre nye artikler.
I den forbindelse sender jeg ut lenker til tidligere publiserte artikler som fortsatt er aktuelle og relevante. Det er dukket opp mange nye følgere siden oppstarten i 2020, som kanskje ikke har lest disse artiklene før.
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94 / kontonummer 9230.23.35003, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.