Hetebølgen og det journalistiske havari
Les om den systematiske feilrapporteringen av temperaturrekorder
Den siste uken har Værstat skrevet tre saker om en uverifisert temperaturrekord for juni i Spania. I to saker (her og her) har NRK korrigert artikler etter henvendelse fra Værstat.
I en sak publisert 1. juli omtalte Værstat den spanske meteorologien Urko Jalle som har uttrykt kritiske innvendinger til målingen. Jalle poengterer at det er stort avvik mellom denne målingen og andre målinger i regionen, og at temperaturen økte med 3 grader på 90 minutter.
Den spanske engelskspråklige avisen The Olive Press presiserer 1. juli at Aemet fortsatt ikke har offisielt bekreftet målingen på 46 °C, så den er fortsatt som å anse som en foreløpig og ubekreftet rekord.
Værstat har tatt en kikk på andre mediers påstander om denne målingen, og resultatet er nedslående. Mediene synes ikke å gjøre grunnleggende kvalitetssikring av slike faktaopplysninger før publisering.
NTB og VG korrigerer feilinformasjon. NTB: – man må kunne anta at temperaturen er bekreftet
29. juni publiserte NTB en melding som fikk stor spredning i norske medier.
Norges Telegrambyrå (NTB) produserer og leverer nyheter, visuelt innhold, underholdning, kommunikasjonstjenester og teknologi. NTBs redaksjoner følger nasjonale og internasjonale nyheter døgnet rundt. Byråets hovedeiere er Amedia, Aftenposten og NRK.
I meldingen så omtales målingen på 46 grader som en «varmerekord» og det gis en feilaktig påstand om at rekorden er bekreftet. Lenken NTB gir er den samme som NRK ga, og sier det motsatte – at rekorden må verifiseres før den registreres som ny rekord.
Den nye varmerekorden for juni overstiger den tidligere på 45,2 grader, målt i Sevilla i 1965, skriver RTVE. Rekorden ble bekreftet av Spanias meteorologiske institutt Aemet søndag.
Værstat tok kontakt med NTB som kjapt erkjente feilen. NTB valgte derimot å kun korrigere feilen i arkivet, og sendte ikke ut saken på nytt med korrigering. NTBs nyhetssjef Oda Ertesvåg svarer følgende til Værstat (mine uthevelser):
Vi lener oss på internasjonale nyhetsbyråer som AP og danske Ritzau i denne saken, i tillegg til spanske medier og Aemet. Men du påpeker altså en viktig ting – at rekorden ikke var bekreftet. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner Aemets valideringsrutiner, men at man må kunne anta at temperaturen er bekreftet nå flere dager senere, her står det f.eks. at kl. 16.40 28. juni ble det målt 46 grader. Aemet la også ut en ny Twitter-melding i går formiddag. Derfor sender vi ikke saken ut på nytt, men oppdaterer den i arkivet vårt.
Svaret ble mottatt 30. juni, dagen før The Olive Press rapporterte at Aemet fortsatt ikke har offentlig bekreftet målingen som en ny rekord.
Et kjapt nettsøk viser at Dagsavisen, Aftenposten, ABC Nyheter, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Nettavisen, NRK og TV2 har publisert NTB-meldingen.
Ingen av nettstedene har korrigert NTB-meldingen etter at NTB har korrigert meldingen i arkivet sitt.
Slik fremstår meldingen nå i NTB sitt arkiv:
30. juni publiserte VG en tilsvarende sak med likelydende påstand om at rekorden var bekreftet. Kilde for påstanden var den samme meldingen fra Aemet som skriver at målingen må valideres. Værstat tok kontakt, og feilen ble korrigert 3. juli. VG har publisert følgende oppdatering i saken:
Rettelse I en tidligere versjon av denne saken sto det at varmerekorden på 46 grader var bekreftet. Det er presisert i saken at målingen må verifiseres før den eventuelt kan regnes som en rekord. Denne endringen ble gjort 3.07 2025 klokken 10.56.
Feilaktige nyheter gir feilaktig svar fra KI-tjenester
Mange bruker i dag KI-tjenester (kunstig intelligens) for å få svar på spørsmål.
Dersom vi spør den populære KI-tjenesten ChatGPT om hva temperaturrekorden i juni er for Spania, så får vi tilsvarende feilaktig svar. Det gis ingen forbehold om at temperaturmålingen må verifiseres før den er registrert som en ny rekord.
Slike KI-modeller bruker tilgjengelig informasjon fra internett som grunnlag for svarene den gir. I dette tilfellet har feilinformasjonen stor spredning blant større nyhetsformidlere, og derfor antar modellen er informasjonen er troverdig.
ChatGPT oppgir åtte kilder, og den første kilden er en nyhetssak fra den spanske avisen El Pais fra 29. juni.
Etter en lengre samtale med ChatGPT kommer det frem at det likevel ikke er noe bevis for at rekorden er validert eller bekreftet av spanske myndigheter selv om det er omfattende rapportering i nyhetsmedier om at den er det.
Denne KI-øvelsen viser hvilke konsekvenser omfattende spredning av feilinformasjon har. Slike tjenester anser faktaopplysninger i massemediene for troverdige og tar det for god fisk.
Hva må til for at en ny rekord skal kvalitetsikres?
Etter det Værstat har forstått så er det forskjellig praksis rundt kvalitetssikring og validering av slike potensielle temperaturrekorder.
For temperaturrekorden i Finnmark satt 2021, så utførte det norske meteorologiske instituttet (MET) en undersøkelse etter at Værstat poengterte at målingen på Banak flyplass avviket betydelig fra nærliggende målinger. MET sannsynliggjorde at målingen kunne ha funnet sted. Det kom også frem at en tilsvarende temperaturmåling i Finnmark i 1920 ble underkjent i 2020 i anledning 100 års jublieumet etter en undersøkelse av den rekorden.
I 2022 skrev Værstat om Storbritannias høyeste temperaturmåling. Rekordmålingen ble gjort 19. juli 2022, og ble omtalt som en potensiell temperaturrekord av UK MET. 28. juli publiserte UK MET en pressemelding hvor de hevdet rekorden var blitt verifisert, men uten noe dokumentasjon. Værstat ba derfor om denne rapporten tilsendt. Værstat måtte bruke britisk offentlighetslov for å tvinge myndighetene til å sende kvalitetssikringsarbeidet. Dokumentet ble ikke oversendt før 3. oktober 2022. Den er tilgjengelig her.
Den internasjonale meteorologiske organisasjonen (WMO) har laget retningslinjer for slik kvalitetssikring, kalt «Guidelines for the WMO Evaluation of Records of Weather and Climate Extremes».
Dette dokumentet gir følgende kommentar om praksisen rundt kommunikasjonen av slike potensielle rekorder i massemediene (oversatt til norsk):
Dessverre har noen verdensmedier en tendens til å «overhype» en hendelse, spesielt en værhendelse. Offisielle og tilgjengelige opptegnelser over værekstremer kan hjelpe mediene med å sette værhendelser i riktig perspektiv.
Hvilken praksis det spanske meteorologiske instituttet Aemet har for slik validering har Værstat ikke klart å få klarhet i, men det fremstår som at konklusjonen fra kvalitetssikring vil fremgå i en månedsrapport for juni. Den siste månedsrapporten Værstat klarte å finne var for april 2025, så det ser ut til at det kan ta tid.
Alternativt så kan det hende Aemet gjør som UK MET og sender ut en pressemelding hvor det annonseres at rekorden er godkjent.
Værstat sin vurdering
Grunnen til at Værstat har hatt et spesielt fokus på denne potensielle rekorden er at det illustrerer en ukultur i massemediene i dag. Værstat viser det samme som WMO peker på – en «overhyping» av hendelser.
Det gis feilaktig informasjon om at en uverifisert rekord er en ny rekord. Denne påstanden spres så mellom mediene uten kritisk refleksjon eller kontroll av om påstandene er riktig eller som vi har sett i dette tilfellet – om påstanden samsvarer med hva som står i oppgitt kilde.
Hvor feil det kan gå så vi i fjor, hvor en ny potensiell temperaturrekord for India ble proklamert av massemediene. Indiske meteorologiske myndigheter så seg nødt til å dementere påstanden, da målingen hadde åpenbare problemer. Målingen ble senere funnet feilaktig, og det ble ingen ny rekord. Etter at NRK hadde publisert en nyhetsmelding om dementeringen, så ble «rekorden» likevel omtalt som en rekord i Dagsrevyen.
Hvordan massemediene behandler potensielle temperaturrekorder fremstår som et journalistisk havari.
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler?
betalingslenker (Vipps, Visa eller Mastercard): 50 kr, 100 kr, 200 kr eller 500 kr.
les om muligheter for regelmessige bidrag.