Godt nytt år til alle lesere og følgere!
De åtte viktigste sakene fra Værstat gjennom 2024
Det fjerde året Værstat er vært i drift er over, og det nok et spennende år med ny innsikt i værstatistikk, og kritisk blikk på hvordan værstatistikk blir rapportert i mediene.
I anledningen nyttår tar vi et tilbakeblikk på noen av de viktigste sakene gjennom 2024!
Jeg er stolt over alt Værstat har fått til gjennom året – og det med minimale ressurser tilgjengelig. Dersom man setter pris på arbeidet Værstat gjør, så kan man bistå økonomisk og å bidra til å utvikle nettsiden videre.
Værstat finansieres utelukkende ved frivillige donasjoner. Ønsker du å bidra til flere slike saker, så kan du donere:
les om muligheter for regelmessige bidrag.
1. Værstat på podcast
I 2024 ble jeg invitert på podcast hos Antijantepodden to ganger. Dette var en helt ny erfaring for min del.
Første podcast fokuserte på kampene Værstat har hatt mot mektige aktører som NRK, MET, EUs klimabyrå og Facebook:
Andre podcast gikk inn på feilaktig og absurd rapportering i mediene, og gir eksempler:
2. Nytt fenomen «rask attribusjonsstudie»
I Januar 2024 så ble det observert relativt lave temperaturer i Norge, med noen dager i begynnelsen av måneden med blant de laveste døgnmiddeltemperaturene som er registrert siden 1925 i Oslo.
Denne kuldeperioden ble gjenstand for en såkalt «rask attribusjonsstudie» fra en aksjonistorganisasjon kalt «World Weather Attribution».
På nettsiden forklarer WWA at det gjennomføres «raske studier» for å «informere diskusjoner» mens konsekvensene hendelsen er ferskt i minne.
Værstat hadde følgende kritiske innvendinger til hvordan studien ble omtalt av Meteorologisk institutt (MET):
Det ble fremmet konkluderende påstander uten å nevne usikkerhet.
Det ble ikke omtalt at konklusjonene bygger på modelleringer av modelleringer, hvor hvor man forkaster resultater man anser som «dårlige».
Det ble ikke forklart at rapporten ikke er fagfellevurdert eller publisert i tidsskrift (en såkalt preprint-studie).
MET svarte ikke på henvendelsen fra Værstat før etter publisering, og erkjente da at omtalen av rapporten var «ikke perfekt».
3. Havismodeller til besvær
Værstat publiserer havisstatistikk fra MET/EUMETSAT (OSI SAF), og følger med på utviklingen.
I påsken så viste visualiseringen åpenbart feilaktige verdier.
På spørsmål fra Værstat så videresendte MET svar fra OSI SAF:
På grunn av korrupte inndata, inneholdt produksjonen av foreløpige OSI SAF sjøiskonsentrasjonenverdier (OSI-430-a ICDR) for datoen 2024.03.13, levert på datoen 2024.03.29, feil verdier for både nordlig og sørlig halvkule.
MET informerte også at OSI SAF ser nå på forbedring av kvalitetssikring av denne spesifikke type inputdata som det i dette tilfellet oppsto problemer med.
I september så hadde OSI SAF problemer med satellittdata som førte til «hull» i statistikken. Vi kan dermed ikke vite med sikkerhet hva som ble årsmininium for havisen i Arktis i 2024.
4. «Hittil i år»-rekorder
1. mai 2024 var det en mild dag i Norge, og det ble målt årets høyeste temperatur. Vakthavende meteorolog i MET omtalte målingen som en «varmerekord» til NTB. Men det er ikke unaturlig at vi måler årsrekorder gjennom hele våren.
På bakgrunn av dette så lagde NTB følgende overskrift som ble gjengitt av blant annet NRK:
27. mai 2024 var det uvær i Norge, med mye lyn og torden. Mot kvelden publiserte NRK følgende overskrift og ingress.
Fra denne innledningen så kunne man trekke konklusjonen at det var en slags rekord dette døgnet. Men leste man lese følgende:
Dermed er det fra ettermiddagen søndag til ettermiddagen mandag blitt registrert rekordmange lynobservasjoner i år.
For å få klarhet i denne «rekorden» så tok Værstat kontakt med NRK. Det viste seg at rekorden var hittil i år. Siden det var første døgn med slikt tordenvær, så fremstår «rekorden» mindre sensasjonell.
NRK endret artikkelen etter Værstat tok kontakt og presiserte at det var en rekord hittil i år.
5. Heteslag i norske medier? Falske nyheter om indisk temperaturrekord
29. mai 2024 ble gitt bred dekning i norske medier om en angivelig ny temperaturrekord på hele 52,3 grader i New Delhi i India.
En rekke norske medier rapporterte om saken og hevdet temperaturen var den «høyeste temperaturen noensinne målt i landet” og at målingen var “en varmerekord”.
Problemet var at indiske meteorologiske myndigheter publiserte en pressemelding senere på dagen som dementerte påstanden om ny varmerekord. Målingen ble gjort ved en relativt ny målestasjon og avviket betydelig fra andre nærliggende stasjoner.
«Rekorden» var mest sannsynlig en feilmåling.
Blant annet NRK, Aftenposten, Dagsavisen, TV2, VG, Abc Nyheter og Adresseavisen skrev om saken, og spredte usanne påstander om målingen. Disse sakene ble aldri korrigert etter dementeringen fra indiske myndigheter.
Dagbladet la inn en presisering senere på dagen om den mulige feilmålingen.
Basert på denne erfaringen, så bør vi ta påstander om ny temperaturrekorder med en stor klype salt om informasjonen kommer fra massemedier. Nye rekorder må alltid bekreftes av meteorologer for å utelukke feilmålinger.
6. Hvor mye av oppvarmingen i fjor var menneskeskapt?
For året 2023 ble det estimert høyeste globale temperatur i dataserier man har laget, og 2024 ligger an til å estimeres enda høyere.
I den forbindelse har forskere forsøkt å estimere hvor stor andel av oppvarmingen som er menneskeskapt. NRK viste til rapporten Indicators of Global Climate Change 2023, publisert i Earth System Science Data 5. juni.
NRK hevder rapporten har kommet frem til følgende i en artikkel publisert 5. juni:
90 prosent av den globale oppvarmingen i 2023 var menneskeskapt. Det vil si at kun 10 prosent kom fra naturlige årsaker.
I tillegg hever NRK også at man kan se bort fra at El Nino er stor del av årsaken til oppvarmingen.
Problemet er bare at jeg ikke kunne finne konklusjoner i rapporten som underbygger påstandene til NRK, og tok derfor kontakt med NRK.
NRK svarte Værstat 6. juni:
Takk for tilbakemelding. Jeg har lagt inn noen flere lenker for å tydeliggjøre innholdet, og foreslår at du leser artikkelen på nytt.
For å komme til bunns i saken, så tok Værstat kontakt med institusjonen som ledet forskningsarbeidet, Priestley Centre for Climate Futures (del av University of Leeds). Forskeren bekreftet min forståelse av rapporten, og at NRK ikke hadde dekning for å hevde at 90% av oppvarmingen i 2023 var menneskeskapt.
Jeg avtalte da at jeg skulle sende en mail til NRK med kopi til forskeren med min forståelse, og han svarte bekreftende til meg og NRK at forståelsen var riktig (fritt oversatt fra engelsk):
Rapporten undersøker den langsiktige trenden temperaturutviklingen og estimerer den menneskeskapt oppvarmingen.
Naturlige faktorer har en betydelig påvirkning på årlige variasjoner.
Rapporten har filtrert ut naturlige svingninger ved 10-års gjennomsnitt.
Filtrerte verdier for 2023 kan ikke brukes til å konkludere på andelen menneskeskapt oppvarming på temperaturøkningen som ble registrert i 2023.
NRK valgte å ignorere denne henvendelsen med bekreftelsen fra forskeren på at påstander i -NRK-artikkelen var feil. Artikkel som inneholder feilaktige påstander om forskningsfunnene er fortsatt urettet.
Aftenposten skrev 29. august 2024 om en forskningsrapport publisert i Nature fra det norske forskningssenteret for klimaforskning, Cicero, som har sett på årssakssammenhenger for den globale temperaturøkningen i 2023. De kom frem til at naturlige variasjoner i overflatetemperaturen i havområder har påvirket den globale gjennomsnittstemperaturen betydelig i 2023.
7. Feilsitering fra TV2 førte til falsk nyhet om temperaturrekord i Serbia
Det gikk hett for seg i TV2 sin redaksjon 25. juli 2024, da de publisert en sak om en angivelig ny temperaturrekord i Beograd.
Den serbiske meteorologen Vladimir Djurdjevic blir sitert av TV2 om målingen:
Det er den høyeste temperaturen vi har målt på 150 år, sier den serbiske meteorologen Vladimir Djurdjevic til Reuters.
Værstat tok et søk og fant ikke noe som underbygger påstanden om ny temperaturrekord i Beograd.
Ifølge nettsiden Extremeweatherwatch som bruker data fra NOAA, så ble det registrert 43,6 grader 24. juli 2007 i Beograd. Dette er betydelig høyere enn «opp mot 40 grader» som sto i TV2 sin artikkel.
Værstat tok kontakt med TV2 som forklarte at de hadde plukket opp sitatet fra en sak fra nyhetsbyrået Reuters, og sendte over transkripsjon fra intervjuet.
Sitatet er tatt fra teksten i rødt, men før denne teksten så presiseres det at man kun ser på temperaturstatistikk for 16. dagen i juli.
TV2 korrigerte saken og la inn følgende forklaring:
TV 2 retter: I en tidligere versjon av artikkelen ble det skrevet at det i juli ble registrert den høyeste temperaturen i Beograd på 140 år. Det ble misvisende da det kun var snakk om en spesifikk julidag, og ikke en varmerekord som sådan.
8. Meteorologisk institutt presenterte urealistiske forskningsfunn om fremtidig ekstremvindvær
Meteorologisk institutt (MET) publiserte 30. august 2024 en nyhetssak om forskningsfunn fra «StormRisk» (samarbeidsprosjekt mellom Bjerknesssenteret og MET) på met.no. Saken ble rapportert av NRK dagen etter.
I saken publisert av NRK, så siteres MET på følgende:
– I fremtiden er det fare for mer skade etter storm på grunn av klimaendringer kombinert med endret mønster på hvor folk bosetter seg. Det sier Øyvind Breivik, forsker ved Meteorologisk institutt, til NRK.
– De sterkeste stormene kommer til å bli 1–2 sekundmeter sterkere i fremtiden, sammenlignet med i dag, sier Breivik.
Værstat tok en kikk på studien og så at forskerne har valgt å benytte fremtidsscenarioet RCP8.5. Det gis ingen forklaring for hvorfor denne scenarioet er valgt.
RCP8.5 er et fremtidsscenario som forutsetter urealistisk utvikling når det kommer til bruk av kullkraft, befolknings- og teknologisk utvikling. Det er et slags verst tenkelig scenario for fremtiden.
Værstat tok kontakt med MET med spørsmål om hvorfor MET ikke nevner at det er benyttet urealistiske forutsetninger for fremtidsfremskrivinger.
Øyvind Breivik fra MET svarer følgende til Værstat:
Det stemmer at RCP8.5 er rekna som urealistisk, men det er også viktig å hugse på at dette er relativt nytt. Vi har lenge måtta ta dette scenariet med i vurderingane. Men, du har rett, det hadde vore både nyttig og riktig å gjere dette studiet om att med andre scenarier.
Dersom vi ser tilbake de siste 30 årene, hvordan har utviklingen i ekstremvindvær vært? Værstat publiserer ekstremværstatistikk fra MET:
Tusen takk for flott jobb også i 2024!😊 Jeg har ingen relevant utdannelse til å forstå alt sammen, men alder til å huske vær og klima bakover i tid og forståelse for hva myndighetene gjør med oss. Værstat er for meg viktig info, og jeg håper virkelig det fortsetter, selv om jeg skjønner det krever mye tid. Tusen takk og riktig godt nytt år!😊
Grete Bauck