Den filtrerte klimahistorien
Denne artikkelen er en sammenstilling av en serie artikler skrevet tidligere. Den sammenstilte artikkelen er skrevet i forbindelse med et bokprosjekt. Gi gjerne tilbakemeldinger på denne teksten som kommentar nedenfor, svar på eposten, eller send melding (kontaktskjema).
Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeidsorgan mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerkenessenteret. I styret er også Miljødirektoratet representert.
Ifølge nettsiden er hovedmålet til KSS å « gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge » under visjonen « Kunnskap for et klimarobust samfunn ». KSS har utgitt et omfattende arbeid kalt «Klima i Norge 2100», og publiserer bestillingsforskning og egeninitiert forskning.
Kan vi stole på at informasjonen som presenteres av dette organet gir et nøytralt bilde til beslutningstakere?
Et sentralt verktøy for KSS synes å være klimafremskrivning, og de har en egen nettside hvor man kan se en estimert utvikling frem til 2100 for Norge, norske regioner og fylker. Siden er forhåndsinnstilt på det mest ekstreme fremtidsscenarioet « RCP8.5 », som baserer seg på urealistiske fremskrivinger av kullforbruk, befolkningsutvikling og manglende teknologisk utvikling.
Verktøyet er interaktivt og endrer seg når man filtrerer på de forskjellige parameterne, og man kan endre fremtidsscenariene fra det ekstreme RCP8.5 til et scenarioet RCP4.5 som har mindre ekstreme forutsetninger.
I figuren nedenfor er de to scenariene side ved side, for temperturestimater for Norge som helhet.
Det er to hovedproblemer med fremstillingen til Norsk klimaservicesenter. Det første er beskrivelsen av de historiske verdiene som « Observasjoner » og det andre problemet er y-aksen (temperaturverdiene).
1. Observasjoner?
KSS opplyste til meg at de bruker Gaussfiltre på 30-års skala som benyttes for å filtrere bort årlige variasjoner (sorte streket i figur ovenfor).
Det vil si at grunnlaget for det de kalte « observasjoner » er filtrert fra døgnmiddelverdier, til månedsmiddelverdier, til årsmiddelverdier, til nasjonale estimater for Norge, for så til slutt at man tar et utjevnet 30 års rullerende gjennomsnitt.
Hvordan vil grafen se ut dersom vi viser årsmiddelestimater, 10 års- og 30 års rullerende snitt, og verdiene som ble oppgitt som « observasjoner » av KSS?
Vi ser i grafen at årlige variasjoner er store i Norge, og at temperaturene på 1930-tallet nådde nivåer vi ser de senere årene. Denne innsikten blir filterert bort i visningen fordi perioden med slike verdier var kortere enn de senere år og de kalde krigsårene trekker ned når man beregner 30 årlig gjennomsnitt.
I tillegg ser vi enda et problem. Det er ikke nok verdier i datagrunnlaget til å beregne 30 årlig gjennomsnitt for hele perioden som KSS har oppgitt verdier for. Det finnes ikke verdier før 1900, så verdien som er oppgitt for 1900 inneholder ikke 30 verdier. Samme gjelder perioden etter 2001.
2. Varierende y-akse
Når jeg gjennomgikk grafene så ble jeg forvirret over fremstillingen, da begge klimascenarier ser tilsvarende ut, og fremstillingen av observasjonene endres og fremtidig temperaturuvikling ser mer dramatisk ut for RCP4,5 fremstillingen.
Hvordan er dette mulig?
Dette er fordi vi ser to forskjellige grafoppsett og vertikale akser samsvarer ikke. Den ene grafen går fra -2 til +7 grader, mens den andre går fra -1 til +4 grader.
For å illustrere hvilken effekt den varierende y-aksen har for fremstillingen av dataen, så har jeg lagt til RCP4.5 i grafen til venstre (gul linje) og RCP8.5 i grafen til høyre (rød linje). I tillegg har jeg lagt til ufiltrerte årsestimater for Norge (blå linje).
Ved å inkludere de faktiske beregnede årsmiddelverdiene så gir dette mye verdifull informasjon, og hjelper oss å forstå forskjellen mellom grafene. Vi ser at RCP4.5 gir en betydelig mindre dramatisk utvikling enn RCP8.5.
Gir Norsk klimaservicesenter sin fremstilling av historisk temperaturutvikling, og estimerte scenarier for fremtiden, et nøytralt og nyansert bilde for beslutningstakere og innbyggere?
Oppfølging fra Norsk klimaservicesenter
I forbindelse med den første artikkelen Værstat skrev om saken så ga KSS følgende tilbakemelding:
Norsk klimaservisesenter opplyser til Værstat at de har gjort vurderinger av fremstillingen på denne nettsiden og vurdert endringer. De vil lande på en annen fremstilling av data når det er utarbeidet nye klimaframskrivninger og oppdatert «Klima i Norge 2100», men at dette er en stund til. IT-ressurser prioriteres ikke til å gjøre endringer i klimaframskrivningene nå.
Det opplyses ble valgt å ikke vise årlige verdier fordi Norsk klimaservicesenter vurderte at figuren ville bli svært rotete og fordi hensikten med figuren er å vise klimautviklingen, ikke år-til-år variasjoner.
11.09.2020 kunne Værstat melde at KSS ville ta bemerkningene til Værstat til følge og endre tekst i grafen, fjerne verdier man mangler data for å kunne beregne 30 årig gjennomsnitt og innføre faste y-akser mellom scenarioene.
15.02.2021 registrerte Værstat at KSS hadde gjennomført endringer. Men y-aksen var fremdeles variabel.
Slik fremstår grafen dersom man går inn på nettsiden 09.12.2024:
Vi ser her at begrepet « observasjoner » er byttet med « observasjonsbasert » og forklart tydelig i figurtekst. Gaussfiltrerte verdier før 1915 og etter 2001 er fjernet.
Dersom man endrer fra RCP8.5 til RCP4.5 så endrer y-aksen seg. Det er fremdeles slik at temperaturutviklingen for den mindre ekstreme scenarioet fremstilles som mer dramatisk enn RCP8.5, da y-aksen har et betydelig mindre verdispenn.
KSS svarte følgende på hvorfor y-aksen fremdeles gir en villedende fremstilling:
Det ble forsøkt endret på aksen, men visualiseringspakken webutviklererne bruker tillot ikke dette på en måte som de var stabil nok. Så dette er noe vi får vurdere i neste runde.
Jeg er fortsatt uenig i bruken av ordet «manipulasjon», da det er helt vanlig å justere aksen så den passer med verdiene, slik at figuren får mest mulig zoom. Når vi har så mange ulike variabler, tidsperioder, scenarioer etc, så blir det helt umulig å finne en felles akse.
Vi hadde håpet på å få samme akse på de to scenarioene, men som sagt ble ikke løsningen godkjent. Verktøyet forsøker å utnytte flaten best mulig for å kunne vise de aktuelle verdiene, og faste akser for kun noen av valgene vil involvere uønsket hardkoding.
Værstat sitt forslag til en mer nøytral fremstilling
I første artikkel som Værstat skrev om saken, så fremmet Værstat et forslag til hvordan klimascenarioene kunne fremstilles uten at y-aksen varierer mellom scenariene:
Opprinnelige artikler:
Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler?
les om muligheter for regelmessige bidrag.